”Noen har en gang bodd i dette trehuset. Kanskje blitt født her. Kanskje dødd her. Det står fortsatt, selv om menneskene har flyttet ut og naturen har flyttet inn. Når man står der i veikanten og betrakter det lille huset, gjør man seg jo absolutt sine tanker”
Langs riksvei 52, på veien fra Hemsedal mot Tuv, ligger et lite hus som får mange til å senke farten og kaste et ekstra blikk. Med sine røde vinduer og grantrær som strekker seg mot himmelen fra selve taket, ser det nesten ut som om huset er hentet rett ut av et eventyr. Eller kanskje fra en litt mystisk fortelling om et sted der tiden har stått stille.
Huset har blitt et av de mest fotograferte motivene i Hemsedal, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Det sies at selveste Kenny Rogers og U2 har stoppet for å ta bilder av huset.
Et hjem som naturen tok tilbake
Ifølge boken Flatabokji ble huset bygd i 1928 som en kårbolig og ifølge turistinformasjonen i Hemsedal ble huset tidligere brukt som sesongbolig. Det var altså en gang et levende hjem, med mennesker og hverdagsliv innenfor de røde vinduskarmene.
Men årene gikk, og etter hvert som vedlikeholdet uteble, begynte forfallet å sette sitt preg på bygningen. Likevel skal selve konstruksjonen være overraskende solid. Folk med fagkunnskap som har vært på befaring for noen år siden, skal ha ment at huset fortsatt har en robust grunnstruktur – til tross for det særegne utseendet.
Det er nettopp denne kontrasten som gjør huset så spesielt. Det som ved første øyekast ser ut til å være i ferd med å falle sammen, står der fremdeles, med trær på taket som vokser seg stadig høyere.
Hvem bodde her – og hvorfor ble huset forlatt?
Det sies at to unge svenske sesongarbeidere bodde her på begynnelsen av 2000-tallet. Kikker man forsiktig inn gjennom vinduene, kan man fortsatt se møbler der inne. På stuebordet ligger et magasinet oppslått, mens kaffekopper står igjen ved kjøkkenvasken. Det er nesten som om noen bare skulle ut en liten tur og aldri kom tilbake.
Men kanskje er det nettopp de små detaljene som gjør historien levende.
En liten gåte langs veien
Det mystiske huset trenger ingen spøkelseshistorie for å vekke fantasien. Det er noe med de røde vinduene, de værslitte veggene og trærne som vokser der de egentlig ikke skulle kunne vokse. Alt sammen gir huset en helt egen stemning – litt vemodig, litt eventyrlig og ganske så magisk.
Hvem satt ved vinduet en mørk vinterkveld og så snøen dale over fjellene? Hvordan så huset ut før grantrærne begynte å vokse på taket? Og hva var det egentlig som gjorde at ingen flyttet inn igjen?
Kanskje er det også en påminnelse om hvor fort tiden går, og hvor stille naturen kan overta når menneskene trekker seg tilbake.
Huset står der fremdeles, som et lite minne fra en annen tid. Et sted fullt av ubesvarte spørsmål, små spor etter levd liv og en historie som ennå ikke er helt fortalt.
Og kanskje er det nettopp derfor vi stopper opp, tar et bilde og blir stående og lure litt til.
Ta med deg et lite stykke Hemsedal hjem
Har du også latt deg fascinere av dette helt spesielle huset? Nå kan du forevige den lille Hemsedal-perlen med en poster på veggen – et stemningsfullt minne om en av dalens mest særegne severdigheter.
Klikk på bildet for å komme til bestillingssiden, og la det mystiske huset med trær på taket få sin egen plass hjemme hos deg.
