Fra et internasjonalt liv i storbyer og en turbulent tid i rampelyset til fjelluft, familieliv, yoga og vegansk mat i Hemsedal. For Rebecca Loos ble møtet med Norge starten på et helt nytt kapittel – og alt begynte med et realityprogram og en kjekk lege.
Foto: Anki Grøthe
–Jeg ble født i et kloster i Madrid i juni 1977. Mamma har fortalt meg at jeg hadde det travelt med å komme ut av magen hennes. Mens hun fødte, sto pappa og legen ute i gangen og røykte en sigarett. Det var tider, det!
Jeg befinner meg i Hemsedal, i det nyåpnede Lynx Well Yoga Studio, der jeg skal møte Rebecca Loos. Etter en varm kopp urtete og en omvisning i studioet forteller Rebecca meg om veien fra klosteret i Madrid til hverdagen i Hemsedal.
Historien hennes begynner imidlertid lenge før hun selv kom til verden. Familien har røtter i flere europeiske land, og det internasjonale preget har fulgt henne gjennom hele livet.
– Morfar var britisk og flyttet til Spania mot slutten av borgerkrigen i 1939. Han forelsket seg i en vakker spansk kvinne i Galicia og bosatte seg der. I Spania åpnet han flere engelskspråklige skoler, ble forfatter og jobbet som oversetter og tolk. Farfar var en nederlandsk industrimann som på en forretningsreise til Paris i 1941 forelsket seg i en sveitsisk-tysk operasangerinne. Pappa vokste derfor opp i Nederland og Sveits, mens mamma vokste opp i Spania og gikk på internatskole i England.
– Når folk spør hvor jeg kommer fra, pleier jeg å si at jeg er en London–Madrid-jente. Jeg ble født i Madrid, gikk i barnehage i London, på skole i Nederland og på ungdomsskole i Madrid. Da jeg var 18 år, flyttet jeg til London for å studere ved universitetet, og byen ble hjemmet mitt fram til jeg møtte min norske mann. Jeg har også bodd i Nederland og Spania, og en kort periode i New Zealand og Belgia. London var den perfekte basen for et internasjonalt liv.
Rebecca har en storebror som er to år eldre, født i England, og en lillesøster som er to år yngre, født i Nederland.
– Så du kan trygt si at vi er litt av en europeisk blanding!
Fra tennis og fotball til et turbulent liv i rampelyset
Etter flere år med modelloppdrag og små filmroller fikk Rebecca sin første ordentlige jobb innen sports management, der hun jobbet med profesjonelle tennisspillere. Det var en jobb hun trivdes svært godt med, og som ga henne muligheten til å bruke språkkunnskapene sine på reiser til tennisturneringer verden over.
Etter fem år i tennisbransjen gikk hun over til fotball. Denne gangen fikk hun særlig bruk for spanskkunnskapene sine. Hun jobbet for en spiller som skulle flytte til Madrid for å spille for Real Madrid. Siden ingen i støtteapparatet kunne spansk eller kjente Madrid, ble Rebecca spurt om å flytte dit for å hjelpe spilleren og familien hans.
– Det var hardt arbeid og lange dager. Han snakket ikke spansk, og det gjorde heller ikke familien. Jeg måtte hjelpe dem med alt. Jeg var den første personen de så om morgenen, og den siste de så om kvelden.
Rebecca forteller åpent om hvordan forholdet til spilleren etter hvert utviklet seg til noe mer enn et profesjonelt samarbeid.
– For å gjøre en lang historie kort innledet vi et forhold, men da folk begynte å finne ut av det, sluttet jeg i bransjen. Det ble en stor skandale og starten på noen turbulente år.
Året var 2004. Samme år skulle Rebecca oppdage noe som senere fikk stor betydning for livet hennes: Ashtanga-yoga.
Yogaen ble et pusterom
Rebecca har alltid vært glad i fysisk aktivitet. Løping, yoga, pilates og tennis har vært en naturlig del av livet hennes, og hun har tilbrakt mange timer på treningssenteret. I 2006 løp hun London Marathon, og året etter stilte hun til start i en halvmaraton i Madrid.
Likevel var det yogaen som ga henne noe mer enn bare fysisk trening.
– Jeg elsker den deilige, avslappende og rolige følelsen man får etter en yogatime. Livet var hektisk, og det ble gjerne bare én yogatime i uka, når jeg hadde tid.
Hun hadde ennå ingen anelse om hvor viktig yogaen skulle bli for henne i årene som fulgte. Først ventet nemlig en reise til Norge som skulle forandre livet hennes på en helt annen måte.
En tur til Norge – og en kjekk lege
Sommeren 2008 ble Rebecca spurt av en nederlandsk TV-produsent om å delta i realityprogrammet 71° nord. Hun var usikker på om hun skulle takke ja. Hun hadde allerede deltatt i flere realityprogrammer og begynte å bli litt lei. Samtidig fristet Norge, et land hun aldri hadde besøkt. Og ikke minst: Programmet skulle foregå ute i naturen, noe hun elsket.
Hun bestemte seg for å bli med.
I oktober 2008 satte hun seg på flyet til Oslo og tok deretter toget videre til Lom. Derfra ble deltakerne kjørt til Elveseter Hotell, hvor de fikk utdelt store, fullpakkede ryggsekker.
– Jeg så på alle de merkelige klærne – ullstilongs, dunjakker, tykke ullsokker, vinterstøvler og alt mulig. Hallo! Glamourøse meg skulle da ikke gå rundt i sånt, tenkte jeg!
Men det var ikke klærne som skulle gjøre størst inntrykk på Rebecca denne gangen. Kort tid etter at deltakerne hadde ankommet, kom legen som skulle følge prosjektet, inn for å hilse på dem.
– Jeg klarte ikke å ta blikket fra ham. Jeg syntes han var utrolig kjekk!
Det skulle vise seg at legen, som het Sven, ble en langt viktigere del av opplevelsen enn hun kunne forestille seg.
Den første oppgaven i programmet var å hoppe fra et helikopter ned i iskaldt vann og svømme inn til land. Rebecca hadde hoppet fra helikoptre flere ganger før, blant annet under innspillingen av Robinson og andre programmer. Men da hadde det vært sommer, hun hadde hatt på seg bikini og skulle svømme mot en vakker, tropisk øy.
– Det var lett! Å hoppe i iskaldt vann hadde jeg derimot absolutt ikke lyst til. Men alle de andre deltakerne gjorde det. Jeg var den siste som satt igjen i helikopteret, og der nede satt den kjekke legen i en båt og så på. Jeg måtte jo hoppe for å imponere ham!
Under innspillingen fikk deltakerne lite tid sammen med legen. Det var stort sett bare de som skadet seg, som fikk snakke med ham. Heldigvis, tenkte Rebecca senere, da hun midtveis i programmet tråkket over og skadet tåa.
– Så bra! tenkte jeg. Nå trenger jeg en legesjekk! Hahaha! Jeg må le hver gang jeg forteller den historien.
Rebecca ventet i et telt på at Sven skulle komme og undersøke skaden.
– Ifølge ham tok jeg av meg både buksa og begge sokkene for at han skulle undersøke tåa mi. Hahaha
Det gikk heldigvis bra med tåa, men for hver gang hun møtte Sven, ble hun litt mer forelsket.
Etter en uke dukket han plutselig opp for å si ha det.
– Hva, skal du dra? Hjertet sank i brystet på meg. Mens jeg vinket farvel, tenkte jeg at det eneste jeg visste om ham, var at han het Sven. Jeg visste ikke noe mer!
Samme ettermiddag ble Rebecca selv valgt ut av programmet.
– Yes! tenkte jeg. Nå får jeg sikkert se legen igjen på hotellet!
Da hun kom fram, spurte hun etter ham. Med sommerfugler i magen satt hun og ventet. Men inn døra kom det en lege hun aldri hadde sett før.
«Du trengte en lege?» spurte han.
Rebecca så på ham og svarte:
–Nei, ikke nå lenger. Jeg føler meg mye bedre!
Et tilfeldig møte som forandret alt
Etter en magisk uke i Norge måtte Rebecca reise tilbake til London. Da hun kom til Gardermoen, spurte en av produsentene hun reiste sammen med, om hun ville bli med ut for å ta en røyk.
– Ja, svarte jeg.
Men da vi kom ut, gikk det opp for meg at klokka bare var ni om morgenen, og jeg hadde jo egentlig ikke lyst på røyk! Så jeg ombestemte meg og gikk tilbake inn til sikkerhetskontrollen.
Og hvem sto noen meter foran meg i køen og pakket laptopen ut av veska?
Jo, Sven!
– Jeg ropte navnet hans, og det største smilet bredte seg over hele ansiktet mitt. Han ventet på meg og spurte om jeg ville ha kaffe.
Rebecca ler når hun tenker tilbake på det tilfeldige møtet.
– Tenk om jeg hadde tatt den sigaretten og ikke ombestemt meg! Da hadde jeg kanskje aldri møtt ham igjen, og jeg hadde helt sikkert ikke hatt det livet jeg har i Norge i dag.
Møtet på Gardermoen ble starten på en kjærlighetshistorie som førte Rebecca til Hemsedal. Her bor hun nå på et lite småbruk sammen med Sven, de to barna deres og en hund.
– Vi har en fantastisk hverdag. Jeg føler meg heldig, veldig heldig – selv i ullstilongs, dunjakke og tykke ullsokker!
Tilbake til yogaen – og en ny livsstil
Etter at Rebecca flyttet til Norge, ble yogaen satt litt på vent. Hun praktiserte av og til, men hadde mest fokus på å være ute i naturen, gå på tur, lære seg språket og være mamma.
Da parets andre sønn ble født i 2012, tok hun opp Ashtanga-yoga igjen. Kjærligheten til yogaen kom tilbake umiddelbart, sterkere enn noen gang.
Denne gangen begynte hun å drømme om å bli yogalærer og dele den fantastiske livsstilen med andre.
Noen år senere tok hun sin første lærerutdanning i Ashtanga-yoga, et kurs som varte i seks måneder. Deretter reiste hun til Kroatia for å videreutdanne seg, slik at hun også kunne undervise barn og eldre.
Men yogaen var ikke den eneste delen av livet hennes som skulle gjennomgå en forandring. Også kostholdet fikk en ny retning.
Mens vi sitter og prater, byr Rebecca på ulike grønnsaker og det hun kaller «healthy snacks». Hun forteller at hun var vegetarianer før hun kom til Norge, men begynte å spise kjøtt igjen i 2007, etter å ha deltatt i det tre måneder lange realityprogrammet Survivor.
– Den første uka på øya fikk vi ikke mat. Etter at vi hadde vunnet den første oppgaven, fikk vi en buffet der vi kunne spise så mye vi klarte på ett minutt. Det var masse kjøtt der, og jeg var skrubbsulten!
Mot slutten av 2016 fikk hun lyst til å kutte ut kjøttet igjen. Hun begynte gradvis å spise mindre, og fra januar 2017 var hun vegetarianer på nytt.
Da hun reiste til Kroatia for sitt andre yogakurs, ble deltakerne servert vegansk mat. Det vil si mat uten animalske produkter – verken kjøtt, fisk, smør, melk eller ost, men i stedet grønnsaker, linser, kikerter, ris, frukt og frø.
– Før jeg dro, tenkte jeg at det sikkert ville være sunt å spise slik, men at jeg aldri kom til å bli veganer. Den tanken forsvant mot slutten av kurset.
Rebecca forteller at hun aldri hadde følt seg så bra. Hun hadde mer energi gjennom hele dagen, hodet føltes klarere, og hun sov bedre enn noen gang.
– Det var ingen tvil om at det å kutte ut alle animalske produkter var bra for kroppen min, men ikke minst også for verden, dyrene og naturen. Jeg er stolt over at ingen dyr trenger å lide for at jeg skal få mat på bordet. Dessuten bidrar kjøttindustrien sterkt til drivhuseffekten.
Hun smiler og vender tilbake til historien om hvordan yogadrømmen etter hvert ble en realitet.
Lynx Well – en drøm blir virkelighet
I 2017 ble Rebecca forretningspartner med sin gode venninne og entreprenør Maria Jartman. Sammen lanserte de Lynx Well Hemsedal, et yoga- og velværestudio på Skogstad Hotel, midt i hjertet av Hemsedal.
Studioet har to yogasaler og tre behandlingsrom. Her tilbys det flere yogastiler, blant annet Ashtanga, Vinyasa, myk yoga og stretching, i tillegg til yoga for barn og eldre. Gjennom tilbudet kan gjestene også nyte ulike typer massasje, fotbehandlinger, ansiktsbehandlinger, kroppsskrubb og mye mer.
For Rebecca handler Lynx Well om mer enn trening og behandlinger. Det handler om å skape et sted der mennesker kan finne ro, hente ny energi og få et pusterom fra hverdagens krav.
– Drømmen min har gått i oppfyllelse. Målet mitt er å skape et sted der folk kan komme for å glemme stresset og den hektiske hverdagen. Her skal de kunne senke skuldrene, fokusere på pusten og gå ut døra med ro i både kropp og sinn.
Når jeg forlater studioet, tenker jeg på den unge kvinnen som en gang syntes at ullstilongs og tykke ullsokker var det minst glamorøse hun kunne forestille seg. I dag er det nettopp fjellivet, familien, yogaen og den nye livsstilen som gjør henne lykkelig.
Og kanskje var det nettopp slik det skulle bli. En uventet reise til Norge, et tilfeldig møte på Gardermoen og en kjekk lege ble starten på et helt nytt liv – med kjærligheten og fjellene som ramme.
Blogg om fjelliv, yoga og vegansk mat: www.rebeccaloos.com
